Dømte vi oss selv, ble vi ikke dømt. Når vi dømmes refses vi av Herren for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden. (1 Kor 11,31-32)
Det brøt ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men han ble overvunnet og hadde ikke lenger noen plass i himmelen. Den store draken ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler ble kastet ned med ham. (Åp 12,7-9)
Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk Gud ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset. (Kol 2,14-15)
Fordi barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også Guds Sønn bli menneske av kjøtt og blod som de. Ved å dø selv på korset gjorde Guds Evige Sønn ende på det herrevelde som djevelen hadde over døden og dødsriket. Slik befridde han dem som levde i trelldom av frykt for døden hele sitt liv. (Hebr 2,14-15)
Djevelen og alle hans makter og myndigheter ble altså avvæpnet da Guds Sønn viste seg som seierherre over dem på korset.
Jesus kunne da proklamere: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket. (Åp 1.17-18)
Vi var alle en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke på grunn av våre onde gjerninger.
Men nå har Gud forsonet oss med seg selv da Kristus led døden med sitt jordiske legeme.
Hellige, uten feil og uangripelige stiller han oss nå fram for seg, dersom vi bare blir stående i troen, grunnfestet og faste, uten å la oss rokke i det håp som evangeliet gir.(Kol 1,21-23)
Troen er sikkerhet for det som håpes, overbevisning om ting en ikke ser. For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd av Gud. I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de søker et fedreland. Hvis de hadde tenkt på det landet de forlot, hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter: et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud; for en himmelsk bolig har han gjort ferdig for dem.
(Hebr 11,1-2 + 13-16)
Han sa til tjenerne: Festen er gjort i stand, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene å innby til bryllupet alle dere treffer. Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de møtte, både onde og gode, så bryllupssalen ble full av gjester. (Matt 22,8-10)
Si til de innbudte: Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig.
Kom til bryllupet! (Matt 22, 4)
Amen!
Gjelden er betalt! 