ARV!

Når det foreligger et testament, må det godtgjøres at den som har opprettet testamentet er død. 
Testamentet trer ikke i kraft før opphavsmannen er død; det gjelder ikke så lenge han lever. (Hebr 9, 15-17)

Bibelen inneholder kun ett testament, opprettet av Gud, som er blitt delt i to avsnitt som kalles: «DET GAMLE TESTAMENTE» og «DET NYE TESTAMENTE».  Dette er ett og samme testament. Det er Guds testament.

«Det Gamle Testamente» inneholder profetiske skrifter fra tiden før testamentets opphavsmann døde på korset, og «Det Nye Testamente» er skrifter fra tiden da arvingen var oppstått fra døden og hadde mottatt arven. Derfor kunne Jesus etter sin oppstandelse med rette si til sine disipler: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord».  (Matt 28, 18)
Jesus Guds Sønn hadde altså da arvet Gud, sin far.

Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene. MEN NÅ, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av Guds vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord.
Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. (Hebr 1,1-3)

Da Jesus sto opp fra døden var han «FØDT PÅ NYTT». Han mottok da arven i følge Guds testament og fikk nytt liv av Gud.
Hans første liv som menneske var gitt av Den Hellige Ånd gjennom en uberørt jomfru, og det livet han levde som menneske på jorden ofret han frivillig for alle mennesker som et rent og hellig syndoffer innfor Gud.

Og nå bringer vi dere det gode budskap, at det løfte som ble gitt fedrene våre, har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han oppreiste Jesus fra døden. Slik står det jo skrevet i den annen salme: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. (Ap.gj. 13, 32-33)

Det er i det hele tatt et meget stort under at «Gud som selv er udødelig, og som lever evig» oppretter testament.
Fordi et testament ikke gjelder så lenge den som har opprettet testamentet lever.

Paulus skriver: «Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt». (Ef 3,8-9)

Guds frelsesplan er altså en hemmelighet som har vært skjult hos Gud gjennom alle tider og evigheter.

Men nå er Guds frelsesplan fullbrakt, derfor blir den nå ført fram i lyset ved evangeliet — Guds glade budskap.

Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske av kjøtt og blod som de. Ved sin død gjorde han ende på ham som hersket ved døden, det er djevelen. Dermed befridde han alle dem som av frykt for døden levde i trelldom hele sitt liv. (Hebr. 2,14-15)

Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham. (Rom 9,16-17)

Med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset. 
For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.  
Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene.
Han er Den Usynlige Gud sitt bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte.
For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham. 
Han er før alle ting, alt består ved ham, han er hodet for legemet, som er menigheten.
Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste.  
Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.
Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke på grunn av deres onde gjerninger.  
Men nå har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led døden med sitt jordiske legeme.
(Kol 1,12-22)

AMEN!